1881

Den første roklubben i Hamar ble stiftet i mai måned i 1881, bare fire år etter at den første roklubben i Norge ble etablert. Mange var skeptiske til rosporten da værforholdene på innsjøen kunne være ganske røffe. Det var innflyttere England som kom til Hamar for å jobbe ved Melkefabrikken som tok med seg rosporten til Mjøsa. Klubben som ble etablert, var den tredje roklubben i Norge. De to første var Fredrikstad og Christiania. Siden dette har det vært et romiljø i byen. Men aktiviteten har i perioder vært som en berg og dalbane.

Det var bra aktivitet i den første roklubben i Hamar utover på 1880-tallet. Men i starten hadde ikke klubben båter, så arbeidet med å få tak i noen båter startet straks etter stiftelsen. Først på høsten klarte styret å få tak i to båter; den ene ny fra England med velvillig hjelp av folk som stilte med økonomisk garanti. Den første båten hadde ikke bevegelig sleider. Men slik var det jo. Det ble rodd noen få turer på høsten før båten ble lagret for vinteren i et skur.

BILDET OVER: Fra sesongåpningen i 1931

Roklubben hadde egentlig ikke tilhold noe sted de første årene, men Melkefabrikken på Koigen der stifterne også hadde jobb, ble et naturlig samlingspunkt. Utover på 1880-tallet økte aktiviteten gradvis selv om roing på denne tiden slettes ikke var noen sport for enhver. Utstyret var kostbart og måtte kjøpes fra utlandet, som nevnt gjerne fra England. Det er mange beretninger om klubbens deltakelse i konkurranse (regattaer) i de første årene, gjerne i Oslofjorden.

Etter år 1900 ble det vanskeligere å drive rosporten i Hamar og klubben gikk sakte i dvale selv om den ble forsøkt gjenopprettet ved et par anledninger i tida like etter 1900. Men noe av romateriellet var antakelig fortsatt i Hamar-området fram til 1920 selv om aktiviteten i praksis var nedlagt det siste tiåret mellom 1900 og 1920. Det skulle vise seg at robåtene ikke lenger fantes.

1921

Det ble tidlig på våren i 1921 tatt initiativ til å gjenopprette roklubben.

I juni det året ble det besluttet å vekke den til live igjen med et nyvalgt styre. I 1923 ble det satt opp et enkelt båthus på Koigen. En av dem som var aktive på den tida, var Eyolf Knutsen som ledet klubben fra 1927 etter at Joar Larsen hadde vært formann noen år. Den vokste raskt med god aktivitet og flere konkurrerende lag som deltok utenfor og på Mjøsa. Klubben etablerte også andre aktiviteter enn roing. Knutsen flyttet fra byen i 1927 og Erling Vold overtok.

Næringslivsgründeren Erling Vold gikk da aktivt inn i styret som leder. Aktiviteten var raskt økende og klubben skaffet seg flere nye båter, særlig lagbåter for fire roere m/cox som var vanlig på denne tida. Disse ble kjøpt inn fra England.

1930-Ã¥rene

På 1930-tallet stod det imidlertid klart at økt medlemstall og økt aktivitet gjorde at klubben fikk

BILDER: Eling Vold under åpningen av det nye klubbhuset på Tjuvholmen. Det var mye fint folk samlet (bildet under) da formann Vold åpnet det nye båthuset.

for liten plass. Samtidig gjorde erfaringene fra flommen i Mjøsa i 1927 at klubben ønsket et nytt tilholdssted. Valget falt på Tjuvholmen. Tjuvholmen var ganske ideel da den lå høyt i terrenget, forholdsvis trygg mot framtidig flom. Det har jo vist seg at valget var riktig. Klubben har ikke blitt skadelidende på grunn av flom der den nå ligger, ikke engang i 1995 da Mjøsa steg opp til 7,94 meters vannstand.

BILDET OVER: Roklubbens nye båthuset ble lagt på Tjuvholmen. Bildet er fra 1939.

Tjuvholmen var i 1930-årene et ganske så lite ansett sted med mye rusk og rask, rot og søppel som klubbens ildsjeler ryddet opp i før byggingen.  Styret i klubben fikk tillatelse til å sette opp et nytt klubbhus på Tjuvholmen, et klubbhus der styret hadde store vyer for både restaurantdrift og kafé. Men det ble ikke noe av.

I 1934/35 så nytt båthus dagens lys og siden har roerne og senere padlerne hatt tilhold på Tjuvholmen. Det var stor aktivitet på deler av 1930-tallet og roerne arrangerte både regattaer på Mjøsa og var med i regattaer i Oslofjorden. Båtene ble fraktet på tog til Oslo og Drammen slik at Hamar-guttene kunne konkurrere mot andre. Og de gjorde det godt! Fram til slutten av 1930-tallet var ikke roing en idrett som kvinner drev med. Men det endret seg!

Fra 1950 til 1970-tallet

Under krigen var det stopp i aktiviteten, men det skjedde første i 1941. Klubbhuset ble avlåst og tyskerne etablerte mitraljøsepost på taket av bygget!

Men like etter krigen tok en fatt i årene igjen.

BILDET OVER: Aktivitet ved klubbens brygger i 1946

Blant annet gjorde klubben seg bemerket med en seniormester i roing, Odd Johansen, som vel til dags dato er den beste roer klubben har hatt. Dette førte til et betydelig løft for Hamar Roklub. Klubben vokste i både medlemstall og aktivitet på slutten av 50- og videre inn på 60-tallet.

Samtidig med denne utviklingen ble det liv i kvinneroingen. Det ble stiftet en egen klubb for damer, Hamar kvinnelige Roklubb. De bygget også sitt eget klubbhus på Tjuvholmen. Dette bygget ble tatt i bruk i 1937 og er nå klubbhus for møter og arrangementer. Det var lagringsplass for båter i første etasje og klubbet hadde garderober under tak i 2. etasje. DEt var også en uteveranda i andre etasje. I mange år ble  dette huset kaldt Damehuset, mens vi i dag kaller huset for Klubbhuset da det ble ombygd på 1980-tallet da klubbens nye båt- og garderobebygg ble gjenreist etter brannen i september 1980. Klubbhuset benyttes nå bare til årsmøter, styremøter og medlemsmøter.

1960-tallet: ny giv

På 1960-tallet var en tid preget av ildsjeler. Johan Fasting var leder i klubben og bygget den opp til å bli stor på medlemstall og aktivitet. På slutten av 1960-tallet tok en av Hamars næringslivsfamilier et sterkt grep om Hamar Roklub. Munch-familien som eide blant annet Hamjern AS i Hamar, tok over i styrets ledelse.

Det var også på denne tida det ble kjøpt inn en del nytt materiell, blant annet noen robåter og fem kajakker i Gudenå-klassen fra danske Struer. Det ble en stor suksess for Hamars mange unge medlemmer. Kajakkene og miljøet rundt roing gjorde at medlemstallet økte.

BILDET OVER: Vi deltok under Mjøsløpet som ble arrangert noen ganger pÃ¥ slutten av 1960-tallet. Løpet gikk fra Hamar til Gjøvik kajakklubb der blant annet OL-mester Tore Berger fra «gullfireren» fra Mexico i 1968 deltok . PÃ¥ bildet er deltakerne pÃ¥ vei hjem til Hamar med kajakker pÃ¥ taket av bilen til Stein Hvals foreldre. Men vi kom hjem med alle kajakkene vÃ¥re. Nesten utrolig!

BILDET UNDER: Dagens nettredaktør Erik Johnsen spenner fast kajakkene på taket etter å ha konkurrert mot Norges-eliten ved Oslo utenfor Strand kajakklubb. Den gangen padlet vi 10.000 meter og vi bli slått ettertrykkelig, Erik deltok sammen med Frank Johansen.

5 nye kajakker

De 5 kajakkene ble starten på kajakkinteressen i klubben. Denne interessen har holdt seg levende blant enkeltmedlemmer i klubbregi siden den gangen selv om padlingen ikke satte skikkelig fart før etter 1997. Da ble det gjort bevisste valg om å satse mer på kajakk. Kajakkutviklingen hadde ikke kommet skikkelig i gang tidligere, da roerne ikke ville slippe til padlerne i klubben. I tillegg var utstyret dyrt.

Enkelte medlemmer kjøpte seg imidlertid sin private kajakk og kano i årene mellom 1970 og 1997. Men fra innkjøpet av de fem kajakkene var et faktum på slutten av 1960-tallet i regi av Munch-familien som deltok i styret, var kajakk en sporadisk etablert idrett som noen drev med i Roklubben.

I 1970 ble Hamar kvinnelige Roklubb og Hamar Roklub slått sammen til en og samme klubb. Det var medvirkende til at aktiviteten i roklubben var god utover på 1970-tallet. Men med dårlig og delvis utslitt materiell, liten interesse for å drive klubben og sitte i styret og stell, gjorde at klubben utover på 1970-tallet fikk store vanskeligheter. På slutten av 1970-tallet var medlemstallet lavt og noen ildsjeler holdt det gående.

1980: tragedien

Fra 1979 skulle utviklingen bli bedre. Nye folk i styret og stell gikk inn i klubben og fikk tak i mer moderne romateriell som falt i god jord hos nye, yngre medlemmer. Noen tidligere medlemmer kom også inn igjen i klubbens styre og stell og foreldre til yngre nye medlemmer tok et tak. En rekke av de store norske roklubbene solgte billig og bra brukt utstyr til klubben. Det ble rekruttert mange nye medlemmer i 1979 og 1980 og klubben var i godt gjenge sommeren 1980.

BILDET OVER: Fra sesongåpningen på Tjuvholmen sammen med Moelv roklub 8. juni 1980

Det var et hardt slag for klubben at båthuset brant ned til grunnen om kvelden 8. september 1980.

Bare noen rester stod igjen, båtene lå igjen forvridd og nedsmeltet inne i båthuset fra 1930-tallet. Alt av plastbåter lå smeltet og utbrent igjen. Noe arkivmateriale ble reddet, det er bevart, men svartsvidd i kantene!. Mange trodde dette var slutten for klubben eksistens. Men slik gikk det ikke. Damehuset var jo uskadd og kunne tas i bruk i bredere sammenheng. Det at Damehuset stod uskadd og at noen ledere gikk tungt inn i klubben, reddet laget fra havari og nedleggelse.

BILDET OVER: Vinteren 1980/81 ble branntomta ryddet og klargjort for nybygget. På bildet fra venstre ses: Lars Kjøstad, Knut R. Haugen, Tom Mortensen og Sverre Kristiansen.

Erik Johnsen som var leder for klubben da det brant, fikk meg seg noen foreldre og tidligere medlemmer og ildsjeler for å gjenreise klubben etter brannen. Mange foreldre som hadde barn i klubben ble med i styret og byggekomite for å bygge opp igjen båthuset. Ildsjelen Erling Vold, roeren Sverre Kristiansen, idrettslederen Oluf Olsen og klubbens styreleder Erik Johnsen ble utnevnt til byggekomite for nybygget på et akstraordinært årsmøte. Johnsen ledet både styret og byggekomiteen i disse årene. Bygget ble prosjektert og gjennomoppbygget raskt med egenfinansiering gjennom forsikringspenger etter brannen, kommunalt tilskudd og tippemidler.

BILET OVER: Våren 1981 var byggingen av nytt båthus med garderober i full gang. Bildet er tatt i mai måned. På bildene under er båthuset igjen klar til bruk. Det skjedde våren 1982 selv om båthuset ble fylt opp med båter allerede før jul i 1981

BILDET NEDERST: Kristin Høiby som var ivrig singelscullerroer på denne tida, følger med når den nye dobbeltrimmeren settes på plass etter bruk.

Det ble arbeidet godt for å få realisert nybygget. Klubben fikk stor forståelse for situasjonen i alle ledd i offentlig og privat virksomhet, særlig må framheves politisk ledelse i Hamar kommune med ordfører Egil O. Larsen og John Hansen i spissen.

Det gjorde at klubben kunne starte byggingen av nytt båthus med dusjer og garderober i april 1981. Forsikringspenger etter brannen sikret klubbens egenkapital i byggingen. Kommunale midler og tippemidler ble bevilget til anlegget. På slutten av året 1981 stod bygget klart. Nye og noen brukte båter ble kjøpt inn og fra 1982 var virksomheten i godt gjenge igjen etter brannen.

BILDET OVER: Vinteren og våren 1983 ble det tidligere Hamar kvinnelige Roklubbs båthus pusset opp for over 100.000 kroner. Huset var i ferd med å råtne opp! Men denne prioriteringen gjorde at dette bygget også ble reddet.

Det gikk fint for klubben utover på 1980-tallet. Men mot slutten ble det vanskelig å drive rosport i Hamar. Ungdom foretrakk andre idretter og nye aktiviteter, en omstilling klubben ikke klarte å henge med i. Dessuten var mange ildsjeler slitne etter byggesaken. Klubben overlevde på slutten av 80-tallet og utover på 90-tallet på inntekter av utleie og ved at noen få medlemmer betalte en uforholdsmessig høy medlemsavgift.

Noen medlemmer hadde helt siden 1970-tallet hatt sin private kajakk/kano lagret i klubbhuset. I 1997/98 ble det med dette utgangspunkt gjort et svært viktig valg hos medlemmene: Klubben skulle si ja til kajakkpadling og satse på dette framover. Dette har ved siden av byggingen av det nye klubbhuset vært det viktigste grepet for å sikre et selvstendig ro- og kajakktilbud i Hamar Roklubs regi. Siden har klubbens medlemstall og aktivitet på vann bare økt for hvert eneste år. Men det har gått på bekostning av den tradisjonelle roaktiviteten som har blitt lavere, i takt med veksten i kajakkaktiviteten. Men fortsatt tilbyr klubben roing.

Vekst og nybygg

BILDET OVER: Fra Helgøya rundt i august 2014. En praktfull tur med kajakker i sommerværet!

Økningen i medlemstallet har toppet seg skikkelig etter 2005. Klubben har de siste fire/fem årene fram til 2014 hatt rundt 300 betalende medlemmer. Pr. 31. desember 2016 var medlemstallet rekordhøye 354. Av disse er det bare noen få roere.

Antallet kajakker i båthuset har økt betydelig. Klubbens styre har jevnlig fylt på med nye kajakker og en ny båt til klubben. Mot en ekstra medlemsavgift kan medlemmer få sin egen båtplass for kajakk. Betingelsen er imidlertid at folk blir medlem i klubben og betaler medlemskontingent. Det har vist seg at det har vært et stort behov i Hamar for et slikt lagringstilbud.

Etterspørselen etter plass for private kajakker i anlegget har vært sterkt økende da kajakkpadling har vært trendy. Roklubben har også kjøpt inn kajakkutstyr med tanke på medlemmer uten eget utstyr. De nærmeste årene er planen å styrke aktiviteten ytterligere for medlemmer uten egne båter ved innkjøp av flere klubbkajakker og robåter. I 2015 kjøpte klubben sin første nye robåt siden 1980-tallet.

BILDET OVER: Båthuset ble bygget på med 84 kvadratmeter i to etasjer i 2014. Det kostet klubben i alt 1,2 millioner kroner inkludert en del restarbeider og kostnader som er utført i 2015. Klubben er fortsatt gjeldfri.

Det var lange ventelister på leie av kajakkplasser og økende medlemstall som gjorde at klubbens leder Arne Hansen sommeren 2012 lanserte tanken om et tilbygg. Årsmøtet sa ja til prosjektet og i 2014 satte en i gang med byggingen. Det ble investert i et nybygg i forlengelsen av dagens båthus. Dette har gjort det mulig for flere medlemmer å ha egen båt lagret i anlegget.

Ved inngangen til 2017 er klubben gjeldfri da bygget ble satt opp på oppsparte penger og dugnad. Det var ved inngangen til sesongen 2017 ikke ventelister på lagringsplasser for kajakker og klubben har en sunn økonomi. Det var bare noen få ledige plasser ved inngangen til 2017 og det er drøftet tilpasninger i båthuset slik at en kan få inn flere båter. Bygget er satt opp med egne midler uten noen form for støtte fra andre.

Hamar Roklub 1881 – som er klubbens offisielle navn (med en b) – favner et av Hamars eldste idrettsmiljøer. Klubben tilbyr roing og kajakk fra eget anlegg med treningsrom, toaletter, dusjanlegg og godt bÃ¥tmateriell. PÃ¥ bildet over ser du hvordan anlegget ser ut i dag.

Med anlegget på Tjuvholmen, bør Hamar Roklub 1881 ha en lys framtid.

Ettertrykk av denne artikkel er ikke tillatt uten tillatelse.

(Tekst: Erik Johnsen/fotografier (c) Erik Johnsen og medlemmer i Hamar Roklub

Om klubben