Klubbens historie

Det1881

Den f√łrste roklubben i Hamar ble stiftet i mai m√•ned i 1881, bare fire √•r etter at den f√łrste roklubben i Norge ble etablert. Mange var skeptiske til rosporten da v√¶rforholdene p√• innsj√łen kunne v√¶re ganske r√łffe. Det var innflyttere England som kom til Hamar for √• jobbe ved Melkefabrikken¬†som tok med seg rosporten til¬†Mj√łsa. Klubben som ble etablert, var den tredje roklubben i Norge. De to f√łrste var Fredrikstad og Christiania. Siden dette har det v√¶rt et romilj√ł i byen. Men aktiviteten har i perioder v√¶rt som en berg og dalbane.

Det var bra aktivitet i den f√łrste roklubben i Hamar utover p√• 1880-tallet. Men i starten hadde ikke klubben b√•ter, s√• arbeidet med √• f√• tak i noen b√•ter startet straks etter stiftelsen. F√łrst p√• h√łsten klarte styret √• f√• tak i to b√•ter; den ene ny fra England med velvillig hjelp av folk som stilte med √łkonomisk garanti. Den f√łrste b√•ten hadde ikke bevegelig sleider. Men slik var det jo. Det ble rodd noen f√• turer p√• h√łsten f√łr b√•ten ble lagret for vinteren i et skur.

Hamar Roklub Roåpningen Koigen 1931

BILDET OVER: Fra sesongåpningen i 1931

Roklubben¬†hadde egentlig ikke tilhold noe sted de f√łrste √•rene, men¬†Melkefabrikken p√• Koigen der stifterne ogs√• hadde jobb, ble et naturlig samlingspunkt. Utover p√• 1880-tallet √łkte aktiviteten gradvis selv om roing p√• denne tiden slettes ikke var noen sport for enhver. Utstyret var kostbart og m√•tte kj√łpes fra utlandet, som nevnt gjerne fra England. Det er mange beretninger om klubbens deltakelse i konkurranse (regattaer) i de f√łrste √•rene, gjerne i Oslofjorden.

Etter √•r 1900 ble det vanskeligere √• drive rosporten i Hamar og klubben gikk sakte i dvale selv om den ble fors√łkt gjenopprettet ved et par anledninger i tida like etter 1900. Men noe av romateriellet var antakelig fortsatt i Hamar-omr√•det fram til 1920 selv om aktiviteten i praksis var nedlagt det siste ti√•ret mellom 1900 og 1920. Det skulle vise seg at rob√•tene ikke lenger fantes.

1921

Det ble tidlig på våren i 1921 tatt initiativ til å gjenopprette roklubben.

I juni det √•ret ble det besluttet √• vekke den til live igjen med et nyvalgt styre. I 1923 ble det satt opp et enkelt b√•thus p√• Koigen. En av dem som var aktive p√• den tida, var Eyolf Knutsen som ledet klubben fra 1927 etter at Joar Larsen hadde v√¶rt formann noen √•r. Den vokste raskt med god aktivitet og flere konkurrerende lag som deltok utenfor og p√• Mj√łsa. Klubben etablerte ogs√• andre aktiviteter enn roing.¬†Knutsen flyttet¬†fra byen i 1927 og Erling Vold overtok.

N√¶ringslivsgr√ľnderen Erling Vold gikk da aktivt inn i styret som leder. Aktiviteten var raskt √łkende og klubben skaffet seg flere nye b√•ter, s√¶rlig lagb√•ter for fire roere m/cox som var vanlig p√• denne tida. Disse ble kj√łpt inn fra England.

1930-årene

P√• 1930-tallet stod det imidlertid klart at √łkt medlemstall og √łkt aktivitet gjorde at klubben fikk Hamar Roklub √Öpningen av b√•thus p√• Tjuvholmen i 1934

BILDER: Eling Vold under åpningen av det nye klubbhuset på Tjuvholmen. Det var mye fint folk samlet (bildet under) da formann Vold åpnet det nye båthuset.

Hamar Roklub √Öpningen av b√•thus p√• Tjuvholmen i 1934 framm√łttefor liten plass. Samtidig gjorde erfaringene fra flommen i Mj√łsa i 1927¬†at klubben √łnsket et nytt tilholdssted. Valget falt p√• Tjuvholmen. Tjuvholmen var ganske ideel da den l√• h√łyt i terrenget, forholdsvis trygg mot framtidig flom. Det har jo vist seg at valget var riktig. Klubben har ikke blitt skadelidende p√• grunn av flom der den n√• ligger, ikke engang i 1995 da Mj√łsa steg opp til 7,94 meters vannstand.

Hamar Roklub og Vesle-Mj√łsa-√•thuset 1939

BILDET OVER: Roklubbens nye båthuset ble lagt på Tjuvholmen. Bildet er fra 1939.

Tjuvholmen var i 1930-√•rene¬†et ganske s√• lite ansett sted med mye rusk og rask, rot og s√łppel som klubbens ildsjeler ryddet opp i f√łr byggingen.¬† Styret i klubben fikk tillatelse til √• sette opp et nytt klubbhus p√• Tjuvholmen, et klubbhus der styret hadde store vyer for b√•de restaurantdrift og kaf√©. Men det ble ikke noe av.

I 1934/35 s√• nytt b√•thus dagens lys og siden har roerne og senere padlerne¬†hatt tilhold p√• Tjuvholmen. Det var stor aktivitet p√• deler av 1930-tallet og roerne arrangerte b√•de regattaer p√• Mj√łsa og var med i regattaer i Oslofjorden. B√•tene ble fraktet p√• tog til Oslo og Drammen slik at Hamar-guttene kunne konkurrere mot andre. Og de gjorde det godt! Fram til slutten av 1930-tallet var ikke roing en idrett som kvinner drev med. Men det endret seg!

Fra 1950 til 1970-tallet

Under krigen var det stopp i aktiviteten, men det skjedde f√łrste i 1941. Klubbhuset ble avl√•st og tyskerne etablerte mitralj√łsepost p√• taket av bygget!

Men like etter krigen tok en fatt i √•rene igjen.Hamar Roklub Vesle-Mj√łsa-bryggaktivitet 1946

BILDET OVER: Aktivitet ved klubbens brygger i 1946

Blant annet gjorde klubben seg bemerket med en seniormester i roing, Odd Johansen, som vel til dags dato er den beste roer klubben har hatt. Dette f√łrte til et betydelig l√łft for Hamar Roklub. Klubben vokste i b√•de medlemstall og aktivitet p√• slutten av 50- og videre inn p√• 60-tallet.

Samtidig med denne utviklingen ble det liv i kvinneroingen. Det ble stiftet en egen klubb for damer, Hamar kvinnelige Roklubb. De bygget ogs√• sitt eget klubbhus p√• Tjuvholmen. Dette bygget ble tatt i bruk i 1937 og er n√• klubbhus for m√łter og arrangementer. Det var lagringsplass for b√•ter i f√łrste etasje og klubbet hadde garderober under tak i 2. etasje. DEt var ogs√• en¬†uteveranda i andre etasje. I mange √•r ble¬† dette huset kaldt Damehuset, mens vi i dag kaller huset for Klubbhuset da det ble ombygd p√• 1980-tallet da klubbens nye b√•t- og garderobebygg ble gjenreist etter brannen i september 1980. Klubbhuset¬†benyttes n√• bare til √•rsm√łter, styrem√łter og medlemsm√łter.

1960-tallet: ny giv

På 1960-tallet var en tid preget av ildsjeler. Johan Fasting var leder i klubben og bygget den opp til å bli stor på medlemstall og aktivitet. På slutten av 1960-tallet tok en av Hamars næringslivsfamilier et sterkt grep om Hamar Roklub. Munch-familien som eide blant annet Hamjern AS i Hamar, tok over i styrets ledelse.

Det var ogs√• p√• denne tida det ble kj√łpt inn en del nytt materiell, blant annet noen rob√•ter og fem kajakker i Guden√•-klassen fra danske Struer. Det ble en stor suksess for Hamars mange unge medlemmer. Kajakkene og milj√łet rundt roing gjorde at medlemstallet √łkte.

Hamar Roklub kajakktur til Gj√łvik

BILDET OVER: Vi deltok under Mj√łsl√łpet som ble arrangert noen ganger¬†p√• slutten av 1960-tallet. L√łpet gikk fra¬†Hamar til Gj√łvik kajakklubb der blant annet OL-mester Tore Berger fra «gullfireren» fra Mexico i 1968 deltok . P√• bildet er deltakerne p√• vei hjem til Hamar med kajakker p√• taket av bilen til Stein Hvals foreldre. Men vi kom hjem med alle kajakkene v√•re. Nesten utrolig!

BILDET UNDER: Dagens nettredakt√łr Erik Johnsen spenner fast kajakkene p√• taket etter √• ha konkurrert mot Norges-eliten ved Oslo utenfor Strand kajakklubb. Den gangen padlet vi 10.000 meter og vi bli sl√•tt ettertrykkelig, Erik deltok sammen med Frank Johansen.

Hamar Roklub på tur til Strand og konkurranse i kajakk med Erik Johnsen på taket

5 nye kajakker

De 5 kajakkene¬†ble¬†starten p√• kajakkinteressen i klubben. Denne interessen¬†har holdt seg levende blant enkeltmedlemmer i klubbregi siden den gangen selv om padlingen ikke satte skikkelig fart f√łr etter 1997. Da ble det gjort bevisste valg om √• satse mer p√• kajakk. Kajakkutviklingen hadde ikke kommet skikkelig¬†i gang tidligere, da roerne ikke ville slippe til padlerne i klubben. I tillegg var utstyret dyrt.

Enkelte medlemmer kj√łpte seg imidlertid sin private kajakk og kano i √•rene mellom 1970 og 1997. Men fra innkj√łpet av de fem kajakkene var et faktum p√• slutten av 1960-tallet i regi av Munch-familien som deltok i styret,¬†var kajakk en sporadisk etablert idrett som noen drev med i Roklubben.

I 1970 ble Hamar kvinnelige Roklubb og Hamar Roklub slått sammen til en og samme klubb. Det var medvirkende til at aktiviteten i roklubben var god utover på 1970-tallet. Men med dårlig og delvis utslitt materiell, liten interesse for å drive klubben og sitte i styret og stell, gjorde at klubben utover på 1970-tallet fikk store vanskeligheter. På slutten av 1970-tallet var medlemstallet lavt og noen ildsjeler holdt det gående.

1980: tragedien

Fra 1979 skulle utviklingen bli bedre. Nye folk i styret og stell gikk inn i klubben og fikk tak i mer moderne romateriell som falt i god jord hos nye, yngre medlemmer. Noen tidligere medlemmer kom også inn igjen i klubbens styre og stell og foreldre til yngre nye medlemmer tok et tak. En rekke av de store norske roklubbene solgte billig og bra brukt utstyr til klubben. Det ble rekruttert mange nye medlemmer i 1979 og 1980 og klubben var i godt gjenge sommeren 1980.

Hamar Roklub Roåpningen 08-06-1980 med Moelv Roklubb

BILDET OVER: Fra sesongåpningen på Tjuvholmen sammen med Moelv roklub 8. juni 1980

Det var et hardt slag for klubben at båthuset brant ned til grunnen om kvelden 8. september 1980.

Hamar Roklub 09-09-1980 Utbrent båthus

Hamar Roklub Båthuset innvendig etter brannen i 1980Bare noen rester stod igjen, båtene lå igjen forvridd og nedsmeltet inne i båthuset fra 1930-tallet. Alt av plastbåter lå smeltet og utbrent igjen. Noe arkivmateriale ble reddet, det er bevart, men svartsvidd i kantene!. Mange trodde dette var slutten for klubben eksistens. Men slik gikk det ikke. Damehuset var jo uskadd og kunne tas i bruk i bredere sammenheng. Det at Damehuset stod uskadd og at noen ledere gikk tungt inn i klubben, reddet laget fra havari og nedleggelse.

Hamar Roklub rivig av utbrent båthus vinter 1980-81

BILDET OVER: Vinteren 1980/81 ble branntomta ryddet og klargjort for nybygget. P√• bildet fra venstre ses: Lars Kj√łstad, Knut R. Haugen, Tom Mortensen og Sverre Kristiansen.

Erik Johnsen som var leder for klubben da det brant, fikk meg seg noen foreldre og tidligere medlemmer og ildsjeler for √• gjenreise klubben etter brannen. Mange foreldre som hadde barn i klubben ble med i styret og byggekomite for √• bygge opp igjen b√•thuset. Ildsjelen Erling Vold, roeren Sverre Kristiansen, idrettslederen Oluf Olsen og klubbens styreleder Erik Johnsen ble utnevnt til byggekomite for nybygget p√• et akstraordin√¶rt √•rsm√łte. Johnsen ledet b√•de styret og byggekomiteen i disse √•rene. Bygget ble prosjektert og gjennomoppbygget raskt med egenfinansiering gjennom forsikringspenger etter brannen, kommunalt tilskudd og tippemidler.

Hamar Roklub grunnmuren til nybygget under bygging 1981

BILET OVER: V√•ren 1981 var byggingen av nytt b√•thus med garderober i full gang. Bildet er tatt i mai m√•ned. P√• bildene under er b√•thuset igjen klar til bruk. Det skjedde v√•ren 1982 selv om b√•thuset ble fylt opp med b√•ter allerede f√łr jul i 1981

BILDET NEDERST: Kristin H√łiby som var ivrig singelscullerroer p√• denne tida, f√łlger med n√•r den nye dobbeltrimmeren settes p√• plass etter bruk.

Hamar Roklub nytt båthus i bruk i mai 1982Hamar Roklub mai 1981 Nytt båthus i bruk

Det ble arbeidet godt for √• f√• realisert nybygget. Klubben fikk stor forst√•else for situasjonen i alle ledd i offentlig og privat virksomhet, s√¶rlig m√• framheves politisk ledelse i Hamar kommune med ordf√łrer Egil O. Larsen og John Hansen i spissen.

Det gjorde at klubben kunne starte byggingen av nytt b√•thus med dusjer og garderober i april 1981. Forsikringspenger etter brannen sikret klubbens egenkapital i byggingen. Kommunale midler og tippemidler¬†ble bevilget til anlegget. P√• slutten av √•ret 1981¬†stod bygget klart. Nye og noen brukte b√•ter ble kj√łpt inn og fra 1982 var virksomheten i godt gjenge igjen etter brannen.

Hamar Roklub damehuset under utbedring vinteren 1983

BILDET OVER: Vinteren og våren 1983 ble det tidligere Hamar kvinnelige Roklubbs båthus pusset opp for over 100.000 kroner. Huset var i ferd med å råtne opp! Men denne prioriteringen gjorde at dette bygget også ble reddet.

Det gikk fint for klubben utover p√• 1980-tallet. Men mot slutten ble det vanskelig √• drive rosport i Hamar. Ungdom foretrakk andre idretter og nye aktiviteter, en omstilling klubben ikke klarte √• henge med i. Dessuten var mange ildsjeler slitne etter byggesaken. Klubben overlevde p√• slutten av 80-tallet og utover p√• 90-tallet p√• inntekter av utleie og ved at noen f√• medlemmer betalte en uforholdsmessig h√ły medlemsavgift.

Noen medlemmer hadde helt siden 1970-tallet¬†hatt sin private kajakk/kano lagret i klubbhuset. I 1997/98 ble det med dette utgangspunkt gjort et sv√¶rt viktig valg hos medlemmene: Klubben skulle si ja til kajakkpadling og satse p√• dette framover. Dette har ved siden av byggingen av det nye klubbhuset v√¶rt det viktigste grepet for √• sikre et selvstendig ro- og kajakktilbud i Hamar Roklubs regi. Siden har klubbens medlemstall og aktivitet p√• vann bare √łkt for hvert eneste √•r. Men det har g√•tt p√• bekostning av den tradisjonelle roaktiviteten som har blitt lavere, i takt med veksten i kajakkaktiviteten. Men fortsatt tilbyr klubben roing.

Vekst og nybygg

Foto Marit Lerdal-1

BILDET OVER: Fra Helg√łya rundt i august 2014. En praktfull tur med kajakker i sommerv√¶ret!

√ėkningen i medlemstallet har toppet seg skikkelig etter 2005. Klubben har de siste fire/fem √•rene fram til 2014 hatt rundt¬†300¬†betalende medlemmer. Pr. 31. desember 2016 var medlemstallet rekordh√łye 354. Av disse er det bare noen f√• roere.

Antallet kajakker i b√•thuset har √łkt betydelig. Klubbens styre har jevnlig fylt¬†p√• med nye kajakker og en ny b√•t til¬†klubben. Mot en ekstra medlemsavgift kan medlemmer¬†f√• sin egen b√•tplass for kajakk. Betingelsen er imidlertid at folk blir medlem i klubben og betaler medlemskontingent. Det har vist seg at det har v√¶rt et stort behov i Hamar for et slikt lagringstilbud.

Ettersp√łrselen etter plass for private kajakker i anlegget har v√¶rt sterkt √łkende da kajakkpadling har v√¶rt trendy. Roklubben har ogs√• kj√łpt inn¬†kajakkutstyr med tanke p√• medlemmer uten eget utstyr. De n√¶rmeste √•rene er planen √• styrke aktiviteten ytterligere for medlemmer uten egne b√•ter ved innkj√łp av flere klubbkajakker og rob√•ter. I 2015 kj√łpte klubben sin f√łrste nye rob√•t siden 1980-tallet.

Båthuset mot Vest Pent rundtt

BILDET OVER: B√•thuset ble bygget p√• med 84 kvadratmeter i to etasjer i 2014. Det kostet klubben i alt 1,2 millioner kroner inkludert en del restarbeider og kostnader som er utf√łrt i 2015. Klubben er fortsatt gjeldfri.

Det var lange ventelister p√• leie av kajakkplasser og √łkende medlemstall som¬†gjorde at klubbens leder Arne Hansen sommeren 2012 lanserte tanken om et tilbygg. √Örsm√łtet sa ja til prosjektet og i 2014 satte en i gang med byggingen. Det ble investert¬†i et nybygg i forlengelsen av dagens b√•thus. Dette har gjort det mulig for flere medlemmer √• ha egen b√•t lagret i anlegget.

Ved inngangen til 2017 er klubben gjeldfri da bygget ble satt opp p√• oppsparte penger og dugnad. Det var ved inngangen til sesongen 2017 ikke ventelister p√• lagringsplasser for kajakker og klubben har en sunn √łkonomi. Det var bare noen f√• ledige plasser ved inngangen til 2017 og det er dr√łftet tilpasninger i b√•thuset slik at en kan f√• inn flere b√•ter. Bygget er satt opp med egne midler uten noen form for st√łtte fra andre.

Anlegget vårt

Hamar Roklub 1881 – som er klubbens offisielle navn (med en b)¬†– favner et av Hamars eldste idrettsmilj√łer. Klubben tilbyr roing og kajakk fra eget anlegg med treningsrom, toaletter, dusjanlegg og godt b√•tmateriell. P√• bildet over ser du hvordan anlegget ser ut i dag.

Med anlegget p√• Tjuvholmen, b√łr Hamar Roklub 1881 ha en lys framtid.

Ettertrykk av denne artikkel er ikke tillatt uten tillatelse.

(Tekst: Erik Johnsen/fotografier (c) Erik Johnsen og medlemmer i Hamar Roklub

Om klubben