Gudenåen 2014 | HAMAR ROKLUB 1881

En regnfull ettermiddag, den 3 august, kjørte vi (Sverre Nordhagen, Jan Gaustadseter og Solveig Hauge) mot Larvik.Målet var Gudenåen og bilene var lastet med kajakker, mat, noen enkle klær, gaffatape!!!!! etc, Sverre hadde alt muligt med, i fald alt skulle gå galt, og ikke minst hadde vi alle lastet bilene med strålende humør.

Vi ankom Hirtshals kl 21 30 om kvelden og blev mottatt med varm vind, blå himmel og hyggelig temperatur. Vi hadde leid en hytte i Tørring, slik at vi kunne sette kajakkene i vann tidlig neste morgen. Tørring er vidt begrep i Danmark- det finnes ikke mindre enn 4 Tørringbyer på Jylland, så selv med GPS fandt vi først fram kl halv to om natten, og la meg lige tilføye: Der var ingen sure miner, bare masse godt humør!!

Neste morgen kom Peter Zaccariassen med morgenmad, og det som skulle vise seg å være et nødvendig reisefølge :), nemlig en lille en- eller to… Tørring er stedet alle begynder fra- kanofolk og kajakkfolk. Åen renner langs campingplassen og er ypperlig å sette kajakkene i langs bredden. Vi så på denne etappe som `a piece of cake`- egentlig skulle vi bare sette oss i båtene, løfte åerene å la medstrømmen bære oss iveg. Det var i alle fall tanken hos oss alle, som er rimelig erfarne kajakkfolk. Men vi glemte to ting: Kajakkene var lastet til bristepunktet og lå dypt i vannet, og så var der Redjackets (hver kano var lastet med mengder av baggasje og to til 3 ungdommer eller voksne med barn, og alle hadde selvlysende oransje/røde redningsveste på). Når man kommer i full fart med den tungtlastede kajakk, som derfor er helt umulig å styre og åen er 4-5 meter bred og svinger 180 grader til venstre for så etter 10 meter å svinge 180 til høyre HELE TIDEN, mens et hav av kanoer ser det som sin plikt å tverre vegen for oss, så er der ikke mye tid til å stoppe opp og i en stille stund beundre det tross alt vakre landskap. Vi padlet og endte gang på gang med nesen inne i krattet og forsøkte å styre for livet!!

Vi kom til først teltplass, hvor alt er lagt tilrette for kano og kajakk. En sandbred, hvorfra man kan trekke båten opp på bredden. Peter hadde en fin forsyning av proviant (les øl) med og andre hadde mad så vi delte det vi hadde med, men vi pustet ut. `Der blev jeg tatt på sengen`, sagde Peter, og vi var skjønt enige, men vi ville ikke ha vært den første biten av turen foruten, for det var morsomt og lærerigt.

Det var med en vis bekymring vi så Redjackets ankomme teltplassen, så vi drog videre for å unngå den verste bølingen. Nå var åen forvandlet til en elv og NÅ fik vi virkelig hjelp av strømmen og kunne sette pris på det mylder av flygende insekter, gullsmed i gull grønne og blå farger og masse fuglsang. Vi hadde det aldri travelt og tok deretter rast, hvis rastplassen var vakker, hadde ishus og lignende. Vi ankom Bredstrup Campingplass, hvor vi hadde leid to rom med eget bad til hver- DET var et skjakktrekk, for å kunne ta seg en privat dush, og senere møtes ved swimmingpoolen med to øl til hver, da er det ferie!!

Neste morgen stod vi tidligt opp, igjen til en varm sommermorgen, spiste morgenmad sammen samt nøt Peters oppkvikker, og var i båtene kl 9 30. Dette gjentok seg hver morgen og er at anbefale- det er det fineste tidspunkt å padle på og du slipper de aller fleste Redjackets. Landskapet endrer seg hele tiden, fuglesang hører du konstant og flotte hager samt binningsverkshuse gir stoff til ettertanke.

Vi ankom Gammel Rys teltplass hvor vi leide drosje for å overnatte på Gammel Ry Kro.Det er en meget hyggelig by, hvor vi igjen var enige om at dagsetapper på 20 km var akkurat passe- det handlet aldri om å tilbakelegge mest muligt, men oppleve mest muligt. Overalt hvor vi kom fram, opplevde vi gjestfrihet og snaksagelige danskere- hyggeligt. Vi lagde på vei tidligt neste morgen ( og til de av dere som skal på en slik tur: ta med delbare årer, da det slettes ikke er alle drosjer som synes 4 årer oppe i frontruten er topp…)

Denne etape er morsom og man kommer ut på større sjøer som Juls sjø. Peter prøvde å padle opp i kjølvannet på en motorbåt, og klarte faktist nesten å holde følge med den. Det er ikke uten grunn jeg kalder han for isbjørnen. Vi lagde til ved Himmelbjerget og spiste praktfull omelett med hjemmebrygget øl til. Slik falder i smak hos de fleste. Guttene måtte en tur opp på himmelbjerget, som forøvrigt ikke er Danmarks høyeste bjerg (topp). Sitter man der og nyter utsikten litt, vil man før eller siden se verdens eldste hjuldamper Hjejls dampbåt, 200 år gammel og i fin stand Så gikk det videre til Skyttehusets Camping, som ligger helt utroligt vakkert til. Der hadde vi leid værelse og Glampingtelt, og dette MÅ dere gjøre, om dere tar turen. Det er en luksusutgave av en lavo med teppe på gulvet, dobbeltseng med myggnetting over, kjøleskap, lenestole og rensdyrskinn på gulvet. Så vi satte pils i kjøleskapet og spilte minigolf, hvor vinneren måtte spandere øl :))

Rett på andre siden ligger det en charmerende kro: Åle Kro. Vi ankom den standsmessig- dvs i kajakk og koste oss veldig. Peter måtte desverre forlate oss, så neste dag var vi et lykkeligt trekløver. Nå gikk turen opp igjennom Silkeborg og da måtte vi selvfølgelig stoppe ved Silkeborg Kajakklub. De var hyggelige og bød oss på kaffe, mens vi med misundelse så på deres 15-20 ungdommer leke seg i raserkajakker- noen stående, noen sittende, noen nesten under vann.

Neste overnatningssted er Svostrup Kro. Den er et kapittel for seg selv. Rett og slett et levende museum, som eiene selv beskrev den. Det er en firelenget binninngsverksgård, hvor de har bevart all gammel redskap, utstyr og lignende. Det finnes 13 rom og hvert rom er forskjelligt med gamle dameblade fra 1965 liggende på bordene. Man har nesten ikke lyst til å forlate rommet, for det har et veld av antikviteter og eldgamle bøker : Hvordan Bevare et Ægteskab – kunne nok ha vært nyttigt for noen og enhver… Og så er det maten, vi trekløver i alle fall aldri kommer til å glemme. I utgangspunkt hadde vi en hvit duk, alt var pent og fint dekket. Alle borde var opptatt med hyggeligt konverserende folk. Vi fikk svin indrefilet med mais, og Jan; som er kok; ledet an i å vise oss hvordan man pent spiser en bit med mais. Det gik åt helvete med min mais som fløy ut mot vinduet bak meg , ned på gulvet ved siden personen bak meg, som forundret bøyde seg ned for å se hvad forstyrrelsen var. Så kom turen til Sverre, hvor maisen tok en runde på bordet og projekterte nedpå midtgangen.Vi lo så tårene trillet og servitøren måtte gå igjen for ingen fikk ett fornuftigt ord fram.`Våres duk var ikke lengre hvit- alt var veltet.. De husker oss fra Norge på Svostrup Kro.

Siste dag var en tanke vemodig, for vi opplevde så mye variert landskap og møtte mange huggelige folk. Men 5 dager er også nokk, når det finns andre å ta hensyn til, så den siste dag, atter med 27 grader og blå himmel, blev motvilligt tilbakelagt og vi kom til Ans teltplass, som ligger ved Danmarks største menneskeskapte sjø. Her holt våres biler og ventet på oss. Et firma hadde kjørt de fra Tørring til Ans for 495 d. kr pr bil, og det er det verdt!

Alt ialt en helt fantastisk tur, padlemessigt og opplevelsesmessigt og bedre reisefølge skal man lete lenge etter. Hvis man skal endre noe er det disse to tingene:
1: Reis helre med 12 30 fergen til Hirtshals, slik at dere finner Tørring i dagslys
2: Hvis dere tar samme tur som oss, overnatt på Ans Kro og ta fergen neste dag kl 12 30, slik at dere ikke ankommer Larvik kl 01 30 om natten og må kjøre 3,5 timer hjem etter det….

Ellers er det bare å ta kontakt med en av oss- vi sitter på masse nyttig informasjon om Gudenåen. Vi kunne tenke oss å ta resten av turen opp til Randers neste gang :)
Takk til Peter, Sverre og Jan for morsomt og hyggeligt selvskap.

(Tekst og bilder: Solveig Hauge)