Iskaldt vann: Vær årvåken og forsiktig framover!

Fra nå i mars og framover våren mot sommeren starter veldig mange å padle igjen etter en vinterdvale fra padlingen og roingen. De første turene på vannet på våren er en kritisk fase, balansen og kompetansen i båtene er mildt sagt svekketsiden i høst. Framover vil vannstanden i Mjøsa første minke litt, så vil den gradvis øke igjen fram mot 1. juni. Samtidig vil vannet være kaldt, faktisk helt ned mot 2-4 grader. Så vær årvåken framover nå.

BILDET: På vinter padling på vestsiden av Helgøya i mars 2019. Foto Kattin Wiegmann

Det er også viktig å se opp for grunner når vannstanden på våren er lav.Kjører du for hardt på ei grunne, kan du gå i vannet for et bad og få skader på kajakken.

En kan ikke få sagt det ofte nok: Vær veldig forsiktig!  Og hold naturlig avstand til land uten å gå på grunn. Ved padling og velt om våren i må du ha riktig klær (tørrdrakt er å foretrekke), riktig klær under drakta ellers kan du få forfrysninger på hender, føtter, nakke, hode og ansikt. Et rundvelt i 2-4 varmegrader Mjøs-vann stiller store krav til riktig antrekk.

Hamar Ro- og kajakklubb har heldigvis vært forskånet for alvorlige uhell under roing og padling på Mjøsa. Riktignok har vi hatt noen tilfeller med velt i isvannet på våren. Disse gikk heldigvis fint. Men vi må be medlemmene om å være forsiktige utover våren. Vannet er som sagt iskaldt og vil være det i lang tid utover mot sommeren.

Et godt råd er å unngå å padle alene dersom det mulig.

Selv om Mjøsa ligger der speilblank og lufttemperaturen er høvelig god, sola skinner lavt over horisonten, er det forbundet med stor fare å havne i det iskalde vannet. Nybegynnere bør ikke padle før det blir 13-15 varmegrader i vannet. Nedenfor gir styret noen gode råd for vinteren.

Utstyr og risiko under roing og padling varierer mye med årstiden. Det er viktig å forstå hvordan man skal vurdere sikkerheten. Farer ved roing/padling er som for annen vannsport: nedkjøling (hypotermi), andre fysiske skader og i verste fall drukning.

  • En bør ikke ro/padle under forhold verre enn det en på forhånd har øvd på og mestrer av redningsteknikker.
  • Om vinteren bør en ikke krysse Mjøsa på lengre strekninger (500 meter er maksimalt dersom en padler alene). Sammen med andre padlere kan en vurdere lengre strekk. Det er alltid tryggere å padle sammen med noen.
  • Velg korteste vei selv om strekningen du hadde tenkt å padle er lengre. Et eksempel er strekningen fra Tjuvholmen til Domkirkeodden: Her bør du velge en rute via stupetårnet ved Koigen, gjerne også med en sving inn i Hamar-bukta.
  • En bør unngå å ro/padle alene, uansett egne ferdigheter.
  • Is kan være farlig. Treffer du en iskant som du ikke har oppdaget, kan båten få hull og synke. Du kan også bli kastet opp på isen. Er isen ikke tykk nok vil du havne i isvannet og da gjelder det å ha riktig utstyr (ispigger er å anbefale om vinteren. Ispigger må ligge lettvint til i kajakken).
  • En må ha på seg vest, gjerne også tørrdrakt. Neopren (våtdrakt) som tåler kulde er også et alternativ, men tørrdrakt er nok detbeste. Husk at det er kritisk for hender og føtter ved nedkjøring. Bruk riktig bekledning!
  • Kle deg etter sjøtemperatur, ikke lufttemperatur.
  • Om vinteren må du alltid kle deg etter lufttemperatur og også bruke klær som tåler at du fallet i vannet (tørrdrakt).
  • Sørg for at farkosten er i god stand.
  • Hør på værmeldingen, les været.
  • Definer nærtur- og langturområder.Hav- og flattvannspadlere må ha kjennskap til grunnleggende redningsteknikker. Det er en forutsetning at padlere på nybegynnernivået padler sammen med personer som har erfaring. Padlere med erfaring må kunne ta ansvar i en eventuell redningsaksjon.
  • Det er et krav at deltakerne behersker egenredning og kameratredning.Det er en forutsetning at utøver behersker svømming og ellers er fortrolig med vann. Eskimorulle er en fordel å kunne beherske, men ingen forutsetning; men det er derimot viktigere å beherske egenredning ved bruk av årepose eller annen form for entring av kajakk og robåt.
  • Pumpe er en forutsetning.Det forutsettes at flest mulig er trent i diverse metoder, fra «alle i vannet» til enkelttilfeller.
  • Førstehjelp: Hamar Roklub oppfordrer, uavhengig av vanskelighetsgrad, padlere til å sette seg inn i førstehjelpteknikker ved drukning (HRL), nedkjøling (hypotermi) og ved vanlige skader (kutt, hjernerystelse, brudd, forstuinger og skader av ledd)Ved rundvelt ute på havet (eks. Mjøsa) vil temperaturen si noe om hvor lang tid roeren/padleren har før en bør være på land. Hvis en går rundt i et sund ved kysten, vil en drive med strømmen.
  • Ved roing i farvann hvor en må krysse kortere eller lengre strekninger, bør en ha tørrdrakt og være flere i følge.Dette kan bidra til nedkjøling. Særlig på dager med varm lufttemperatur og lav vanntemperatur kan det være fare for nedkjøling ved en velt. Kle seg etter forholdene, og da særlig med sikte på risiko for en velt. Ved padling i kuldegrader må du har nok klær ellers kan du få forfrysninger på hender, føtter, nakke, hode og ansikt. Å padle i kuldegrader stiller store krav til padleren.
  • Nedbør kan bidra til nedkjøling. Kle seg etter forholdene.Bølger kan bidra til at roeren/padleren velter, eller båten fylles med vann, noe som kan medføre fare for drukning og nedkjøling, særlig i kombinasjon med vind.
  • Unngå å ro/padle i større bølger enn man kan mestre. Holde deg nær land og ha med lenseutstyr. Du skal også alltid bruke spruttrekk i kajakk når du padler i bølger for å hindre at du får vann inn i kajakken.Vind – særlig vindkast i kombinasjon med høye bølger er risikobetont – og øker faren for et velt. Vind og kjølig vær kan være direkte årsak til nedkjøling. Unngå roing/padling i mer vind enn en selv kan mestre.
  • Kle deg etter forholdene.Ut fra elveos eller rundt nes og i sund kan det oppstå strømmer på flatt vann som kan bli sterke og føre farkosten ut av kurs eller øke faren for velt. Planlegg slik at en traverserer strømmende vann på en trygg måte.
  • Annen båttrafikk kan representere en fare for kollisjon/velt. Hold god avstand til annen båttrafikk og kryssing av fjorder og sund bør bare skje på oversiktlige steder. Roing og padling i kjent farvann reduserer risiko for å bli pårent av lystbåter. Det er også viktig at en følger med bak kajakken/robåten, det kan komme båter bakfra som en ikke er oppmerksom på og som kan utgjøre en fare! Ved padling i tussmørke og mørke må en bruke lys på båten.